Rasens historie; bakgrunn og utvikling

Drever stammer fra dachs og støver (der Bracke), og het tidligere dachsbracke. Vi regner dreveren som en svensk rase. I Sverige ble den registrert under navnet drever i 1947. Til Norge kom den etter hvert, og her i landet ble det i 1960 registrert 179 drevere. Drever er en drivende allroundhund som kan drive hare, rev, rådyr og hjort. Den er også en meget brukt ettersøkshund.

Drever er en robust hund, den er spornøye og forholdsvis saktejagende. En drever skal være lang, lav og grov.

Overordnet mål for rasen

Det arbeides for å beholde rasen sunn og frisk. Dette gjøres ved å sørge for genetisk variasjon, og lav innavlsgrad. Det må ikke avles på syke individer. Jaktegenskaper og god mentalitet skal telle høyt. Foruten å være en god jakthund, skal dreveren også være en lun og snill familiehund.

Eksteriøret blir bedømt på utstilling ut ifra rasestandard, og man må se til at det ikke avles på dyr med diskvalifiserende feil og mangler.

Det er også igangsatt et bredere nordisk samarbeid (Norge, Sverige og Finland), for å bevare og styrke rasen på best mulig måte.

Rasens populasjon

Populasjonsstørrelse

Registreringer i Norge:

Gjennomsnittlig kullstørrelse

Kullstørrelsen har i gjennomsnitt ligget på 5,5 de siste årene.

Innavlsgrad

Innavlsgraden er basert på de anbefalinger som går via avlsrådet. Siste år lå innavlsgraden på de anbefalte kullene på 1.76 %, dette over 5 generasjoner.

Bruk av avlsdyr

Alle avlsdyr skal være friske og uten diskvalifiserende feil. Begge foreldre bør være jakt og utstillingspremierte. En hannhund skal ha maksimalt 50 valper i Norge. Det arbeides også nå på nordisk-basis med å få et maks antall valper totalt, ikke bare per land. Dette for å få bredere avlslinjer, og for å unngå at man bruker for mye av de samme hannene. De aller fleste norske drevere har svenske linjer bak seg, og det er derfor viktig at man arbeider godt på kryss av landegrensene.

Innhenting av avlsmateriale fra andre land

Det brukes hanner fra Sverige i noen grad. Opphør av HD-sperre har gjort dette lettere, men man som tidligere nevnt har man mye av det samme blodet i de norske hundene. Finske hunder har også sitt utspring fra Sverige så det er ikke så mye nytt å hente der.

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål

- Beholde en harmonisk hund.

- Opprettholde eller øke antall registreringer i forhold til 2012.

- Satse på å unngå høye innavlsgrader. Beholde en stor genetisk variasjon.

- Beholde en jakthund med stor jaktlyst og gode jaktegenskaper.

Prioritering og strategi for å nå målene

Vi ønsker å bruke avlsdyr som har vist gode jaktegenskaper og som har en god helse og et godt eksteriør. Det er ønskelig å se hva en hannhund tilfører rasen, så når en unghund har fått 5 kull, settes den på vent til resultater fra valper foreligger.

Vi vil unngå kunstig inseminering og heller ikke tillate gjenparing, da antallet valper med like gener på den måten kan bli for høyt.

Det anbefales at hannhundene som står på hannhundlista starter på jaktprøve etter fylte 6 år. Dette for å bevise at de fortsatt er i god form, og holder mål som gode avlshunder. Eier av hannhunder som står på hannhundlista må selv sørge for at paringene går gjennom avlsrådet.

Avlsrådet kategoriserer paringer som enten anbefalt eller godkjent. I retnings­linjene for avlsrådene som ligger inn under Norske Harehundklubbers Forbund er det satt en grense på maks 6,25 % innavlsgrad over 5 generasjoner. Så høy innavlsgrad er i noen tilfeller nødvendig for små raser som har et begrenset antall avlshunder. Dreveren er ikke blant disse, og derfor har avlsrådet gjennom flere år forsøkt å holde seg under 3 %. Dette har ført til at vi skiller en paring som anbefalt eller godkjent etter følgende kriterier:

Anbefalt:

-        Innavlsgrad under 2,5 %.

-        Begge foreldre oppfyller de krav som er satt til bruks-/ustillingspremiering.

-        Oppfyller etiske retningslinjer fra N.K.K.

-        Hannhunden er innenfor makstall for valper

-        Ingen av foreldrene har påviste sykdommer/mangler. Heller ikke nært beslektede individer.

Godkjent:

-        Innavlsgrad under 4,75%

-        Begge foreldre oppfyller de krav som er satt til bruks-/utstillingspremiering

-        Oppfyller etiske retningslinjer fra NKK

-        Hannhund er innenfor makstall for valper

-        Ingen av foreldrene har påvist sykdommer/mangler. Heller ikke nært beslektede individer.

Tispe-eiere har anledning til å komme med eget ønske om hannhund, men avlsrådet avgjør i slike tilfeller om paringen kan anbefales eller godkjennes. Det er viktig å presisere at anbefaling eller godkjenning kun gis før parring. Etterskuddsbehandling av forespørsel vil ikke bli gitt!

Det er viktig at vi tilstreber å ha god tid til dette arbeidet. Planlegg eventuelle paringer før tispa begynner å løpe!

Helse

Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen

Drever er en jevnt over sunn rase. Det forekommer noen få individer med lungeødem eller hjertefeil. Norsk avlsråd for drever arbeider nå med å kartlegge og registrere dokumenterte tilfeller av lungeødem. Det foreligger et eget registreringsskjema på nettsiden www.drever.no, hvor eiere av drevere bl.a. svarer på spørsmål om tidligere symptomer og diagnostisering. Det bes også om kopi av veterinærattest for å unngå tilfeller hvor eier selv har stilt diagnosen. Målet med innrapporteringen er å få kartlagt hunder som bør tas ut av avlen, og for å få en pekepinn mot mulige utløselige faktorer på sykdommen. Sverige har over flere år arbeidet med innrapportering ved mistanke om lungeødem, med samme mål som Norge nå har. Det vil arbeides videre med å utveksle erfaring og resultater på kryss av landegrensene for å finne en mulig løsning på å bekjempe utfordringen med lungeødem.

 HD er ikke et problem for rasen, derfor er det lenger heller ingen krav til røntging.

Defekter som haleknekk, langhårede individer, tannfeil, bittfeil, osv. vil komme frem på utstilling, og dermed vil ikke individer med grove feil og/eller mangler bli premiert.

Reproduksjon

Avlsrådet fraråder inseminering. Paring bør skje på naturlig måte, mellom hannhund og tispe.

Gode fruktbarhetsegenskaper er av stor betydning for en rases overlevelse. Dessverre er disse egenskapene dårlig kartlagt innen flere ulike hunderaser, deriblant drever. I Norge har avlsrådet ingen konkret kartlegging med prosent på antall tomme tisper, eller sædkvalitet hos hanner. Det nærmeste vi kommer er en undersøkelse utført i Sverige fra 2002-2003 hvor Svenska Dreverklubben sendte ut et spørreskjema til deres oppdrettere. I alt svarte 56 oppdrettere på spørsmålene. Totalt hadde de paret 141 tisper i 2002 og 2003 (t.o.m. oktober). Av disse gikk 20 tisper tomme, dvs. 14,2 %. Det er vanskelig å avgjøre om det er der statistikken normalt ligger, eller hva som forårsaket at så mange gikk tomme. En årsak kan være mangel på kunnskap blant uerfarne oppdrettere, men som oftest er det skjedd at tidspunktet for paring er feil. Det kan også forekomme at ei tispe får herpes og da kaster valpene. Etter å ha hatt herpes én gang, blir hun immun hvilket vil si at hun kun kan miste ett kull.

Prioritering og strategi for å nå målene

- Hunder med lungeødem må kartlegges, og det må ikke avles videre på disse. Vi ønsker at dreveren skal være frisk og sunn. Derfor skal eier av hund med mistanke om lungeødem kontakte veterinær, for å få attest med bekreftelse på sykdommen. Deretter skal kopi av attesten sendes avlsrådet, sammen med et utfylt skjema for innmelding av lungeødem. (finnes på www.drever.no).

Atferd og mentalitet

Rent unntaksvis fins det drevere som er i overkant harde og tøffe i gemyttet. Dette kan fort bli et problem, og det er derfor tatt i bruk ulike tiltak opp igjennom årene for å fjerne slik uønsket adferd. Blant annet vil hunder som viser aggressiv atferd ovenfor dommer, det være seg på jaktprøve eller i utstillingsringen, bli utvist/diskvalifisert. Dreveren har som oftest et godt og stabilt temperament, til tross for at den er kjent for å være sta og robust. Den fungerer derfor godt som en kombinasjon av jakthund og familiehund.

Jakt- og bruksegenskaper

Dreveren er en rase som er kjent for sin store jaktlyst og sitt store mot. Under er en oversikt fra flere sesonger over antall startende på jaktprøver, og deretter premieringsprosenten. Man kan ut ifra disse tallene se at dreveren totalt sett har en høy premieringsprosent, men at det har vært en liten nedgang de siste sesongene. Antall startende er også noe redusert. Dette er noe som er viktig å ha i bakhodet i arbeidet fremover. Årsakene kan være mange, men det er ingen tvil om at rekrutering og informasjon er et vesentlig tiltak, sammen med utdanning av flere jaktprøvedommere med særlig interesse for småhunder, og en god og riktig avlsstrategi.

Oppsummering

Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål

Dreveren skal være en allsidig og god jakt- og familiehund, samtidig som den skal være sunn og energisk.

Den skal være formbar og anvendelig som jakthund på de dyreslag den er

beregnet for, innenfor de regler som samfunnet krever av en moderne jakthund.

For å nå disse målene er et bredt og samkjørt nordisk samarbeid svært viktig.